Vi reparerer utsiden, men lar innsiden fortsette å verke.

For to år siden delte jeg det mest sårbare jeg noen gang har delt og sannsynligvis kommer til å dele.. Jeg delte videoen min «Når Sinnet Mobber Kroppen» der jeg snakker om at jeg har slitt med spiseforstyrrelser i mange år, og at jeg savnet en mannlig stemme i «kroppspressdebatten». Jeg har aldri i mitt liv vært så redd for å dele noe som akkurat denne videoen.

Om du tenker at temaet “kroppspress blant gutter” ikke er et utbredt problem – da tar du feil. Dessverre. Men vi snakker ikke om dette så mye, og veldig få gutter og menn forteller om sitt forhold til kroppen sin. Jeg har fått så mange meldinger fra gutter de to siste årene om at de dessverre kjenner seg igjen i historien og videoen min. Jeg har fått meldinger fra gutter som har slitt eller fortsatt sliter med anoreksi, gutter som føler seg tjukke, gutter som føler at de aldri «klarer å få den perfekte kroppen», gutter som sliter med selvbildet, gutter som rett og slett ikke føler seg «bra nok».

Etter at jeg delte videoen min har kroppspress og psykisk helse blant gutter blitt en av mine hjertesaker. Om jeg blir han «spiseforstyrrelse-Joakim» som snakker «for mye om dette» so fuckings be it. Grunnen til at jeg snakker høyt om det er fordi jeg mener av hele mitt hjerte at det er så viktig at vi ikke glemmer oss gutta i debatten om kroppspress – og hva som utløser spiseforstyrrelser og et usant og usunt selvbilde. Vi må slutte, alle sammen, å gjøre dette med kroppspress, angst og depresjon til «en jentegreie». Jenter skal være stolte over at de har klart å sette dette på agendaen. Men nå er det på tide at vi gutta gjør det samme.

To av tre som begår selvmord i Norge er menn.

Det sier noe om menns psykisk helse.

Gutter gråter også. Men vi skjuler det nok bedre enn du tror.

Det med «kroppspress» er så mangt, man blir eksponert for det overalt, i nettaviser, sosiale medier som instagram, snapchat, til og med tik tok for de yngste, via influencere/kjendiser, reklamebransjen, plastisk kirurgi, porno og la oss ikke glemme alle appene du kan laste ned som gjør det så enkelt å redigere deg selv til det ugjenkjennelige. Jeg har sett hundre artikler om jenter som viser før og etter bilde av at de bruker facetune, men visste du at jeg på instagram har fått opp appen «Manly» som reklame hele femten ganger på kort tid?  Det er en app som gjør at du kan legge på brystkasse og six pack på bildene dine på 1-2-3.

Jeg vil ikke skrike ut at jeg blir krenket av hver eneste ting som fokuserer på kropp. Har du noen sexy bilder på instagram eller kjøper produkter som gjør at du føler deg fin går det helt fint. Jeg også vil jo «se og føle meg bra» iblant. Men: alt med måte. Overfokus på kropp er en tidstyv. Det tar fra deg verdifull livskvalitet. For litt her og litt der blir tilslutt mye.

Det er faktisk umulig for et barn i dag å bli utsatt for kroppspress, dessverre, Jeg kunne ønske vi levde i en verden der kropp og sex IKKE selger, men det er en utopi. Vår usikkerhet er big business. Så hva gjør vi da? Hvordan kan vi håndtere usikkerheten vår?

Vi snakker så mye om å peke på alt som er feil, men vi snakker svært sjeldent om hvorfor vi mennesker er og tenker som vi gjør. For min del, – og som jeg tror og har fått bekreftet av både jenter og gutter i mange meldinger og samtaler – er at vi prøver å «fikse på utsiden» det man egentlig bør fikse på innsiden. Innsiden vises jo ikke, men det gjør utsiden. Vi reparerer utsiden, men lar innsiden fortsette å verke.

Jeg har aldri opplevd noen store traumer, men jeg er nok født med en sårbarhet som gjorde at jeg tok til meg kommentarene om kroppen min da jeg var ung. Til tross stabilde og fine folk rundt meg, har jeg likevel utviklet en spiseforstyrrelse. «Smålubben», «tjukk», «jentepupper», «ikke tynn nok». Disse kommentarene glemmer jeg aldri og min største frykt er å høre dette igjen.. Derfor har jeg slitt i flere år med å åpne meg til gutter, for da er det lettere å ligge med dem en gang «og være ferdig med det», enn å tørre å gi hele hjertet mitt til en som kan knuse det på nytt. Redd for at noen du er forelsket i skal uttrykke med ord det du i hemmelighet tenker om deg selv. Jeg er redd jeg ikke er sterk nok til det.

Så hva vil jeg si med alt dette? At det egentlig ikke er kroppen min det dreier seg om, men frykten og angsten for å bli såret og ikke føle at man er «bra nok». Er jeg en god nok kjæreste? Får jeg til det jeg vil i livet? Ser kroppen min bra ut? Er jeg en god nok venn? Alle tankene vi har i livet som er negative om oss selv handler jo nettopp om det med selvfølelse.

Derfor må vi slutte å snakke om kropp og utseende = suksess. Vi må slutte å snakke så mye om utseendet, hva vi må gjøre for å “forbedre”, “bli kvitt”, “bli mer av…” osv.  Alt fra å slutte å slanke oss fordi man «føler seg så tjukk», snakke negativt og nedsettende om penisstørrelsen og puppestørrelsen på datene våre  – og også slutte å snakke dritt om utseende til folk som har tatt plastisk kirugi.. Vi kan ta avstand fra dette, men bør vite at det oftest ligger utrolig mye usikkerhet bak det å alltid skulle fikse på utsiden sin. Vi må slutte å måle suksess eller failure i måten vi «ser ut på».

Jeg håper at denne sommeren blir den sommeren jeg slipper håndkleet mitt og hopper ut i vannet med rak rygg fordi jeg føler meg sexy med den kroppen jeg har. For den er fin nok for meg, og bra nok for deg. Jeg føler meg sexy fordi jeg endelig har innsett at det som definerer meg er at jeg tørr å vise hvem jeg er på innsiden også. For vi mennesker består av mange nyanser: vi er både og, og enten eller, opp og ned. Vi er følelsene våre. Vi er MENNESKER.

Den viktigste muskelen du bør trene og bygge opp er din egen selvfølelse. Den som gjør at du tørr å være sårbar. I mine øyne er du da en sterk, ekte og modig mann.