Joeferal

Joeferal.no finner du bærekraftig, miljøvennlig og etisk mote for både dame og herre. Jeg digger Robby genseren min og jeg tror kanskje det må være den fineste genseren jeg har. Jeg bruker den hele tiden!

Nora – Deep Blue: HER

Boyfriend Basin – Light Stone: HER

Fairview Wood Black Maple Polarized: HER

Sjekk alle klærne for damer: HER

Robby – Strong Beige: HER

Slim Lassen – Stone Black: HER

Decal Wood Black Polarized: HER

Sjekk alle klærne for herrer: HER

 
 

Corkini

Corkini.no må ha noen av de kuleste og fineste sekkene jeg har brukt noengang! Sjekk disse baggene og veskene!! Corkini driver med miljøvennlig mote, der materialet er laget av kork som er et 100 % naturlig, bærkraftig og fornybart materiale. Når du velger kork tar du hensyn til omverdenen på flere måter. Samtidig blir du eier av et unikt, holdbart, etisk og miljøvennlig produkt. Ragnhild Strandbakken er dama bak det hele og jeg har vært så heldig å møte henne, hun er herlig og jeg digger folk som henne som jobber for en rettferdig verden. Jeg ELSKER virkelig Corkini!

Se alle ryggsekkene HER.

Se alle skulderveskene HER.

Se alle lommebøkene HER.

Les mer om Corkini HER og se alle produktene HER!

 

JustFashion.no

Joakim KLEVEN justfashion.no Just Fashion Norge

JustFashion.no er et nettsted som har samlet inn flere råflinke up and coming designere som produserer klær med høy kvalitet som driver med slow fashion. Det er Marte Djupesland som har startet opp JustFashion.no og jeg DIGGER klærne! Dette antrekket er et av mine favoritter og dere bør sjekke ut nettsiden HER!

Joakim KLEVEN justfashion.no Just Fashion Norge

Atelophobia wool Bomber: HER & Georocks Play Flod Ring: HER

Joakim KLEVEN justfashion.no Just Fashion Norge

I morgen kommer det flere looks fra JustFasion.no

 
 

MALTA

I dag har vi blant annet vært i Mdina og knipset masse bilder. Jeg elsker det nye kamera mitt, jeg har nemlig kjøpt Sony A7S ii og det tar så fine bilder. Jeg har lekt masse med det i dag for å lære meg det best mulig. Her er hvertfall noen av bildene:

 

Varmet hjertet mitt

Takk for all responsen fra gårsdagens innlegg, jeg er så heldig som har så mange fine mennesker som støtter og heier på meg. Jeg var veldig nervøs da jeg delte innlegget i går, men fy søren som det varmet hjertet mitt da jeg leste alle kommentarene deres i natt. Tusen takk!

– Tenk at så mange vil trykke «jævla homo» til brystet sitt. Ord som har vært så vonde for så mange. Planen var å knuse det som skjellsord, å ødelegge det negative rundt ordene.

Posted by NRK Nyheter on Donnerstag, 9. März 2017

Digger at Gisle sin kampanje har gått så bra, serien hans kommer ut til høsten så følg med. Jeg er nå i dette øyeblikk i Malta med Sophie og her skal jeg være til søndag. Nå er vi på hotellrommet og hører på “gamle slagere” fra da vi var liten, elsker det! Vi blogges!

 

Første gang jeg kom ut av skapet… #JævlaHomo

Sommeren 2008, jeg var 15 år. Alle elevene, lærerne og foreldrene til 10 klassen var samlet i kantinen for vitnemålsutdeling. Denne dagen var min siste dag på Lambertseter skole. Jeg følte meg ikke noe trist, jeg var nok mest lettet. Endelig var jeg ferdig på denne skolen. Jeg sitter sammen med familien og besteveninnen min Sandra. På skrå sitter flere av guttene i klassen, noen med og noen uten foreldrene sine. Dette var guttene i klassen som aldri likte meg. De som pleide å kalle meg “Jævla Homo”.

Læreren roper at det var klart for “elevenes tale”. Jeg skulle holde tale til jentene i klassen og Siri til guttene. Før jeg reiser meg opp ser jeg han ene i gjengen som jeg var mest “redd” for snu seg og ser meg inn i øynene. Han så på meg og ga meg et sleipt smil. “Jeg er så mye kulere og bedre enn deg” smilet. Jeg turte såvidt å se han i øynene før jeg reiste meg opp og gikk sammen med Siri opp på scenen.

Nå var tiden nemlig inne, jeg skulle komme ut av skapet mitt for første gang. Jeg skulle tørre å si høyt at jeg er homofil.

“Det er ingen hemmelighet at jeg har tilbringt mye tid sammen med jentene i klassen. Jeg har fått så mange gode venninner som jeg vet jeg kommer til å ha livet ut. Dere pleier ofte å si at jeg er en av dere, en av jentene, men det tar jeg bare som et stort kompliment fordi dere sier det alltid på en så god og fin måte. Hvordan kan man ikke elske dere.” Foreldrene i kantinen smiler og jeg ser på Mamma og Pappa at de er rørt. Men hjertet mitt banker fort. Jeg retter blikket mot guttene, men jeg tør fortsatt ikke å se han skumleste i øynene.

“Men jeg klarer ikke å holde denne talen uten å nevne guttene i klassen. Dessverre har jeg aldri knyttet noe særlig bånd med dere. Jeg har ofte følt meg annerledes, at jeg aldri helt passet inn hos dere. Det finnes veldig mange snille gutter i klassen, men dessverre har jeg opplevd å bli mobbet av noen av dere. Jeg har ikke turt å si det høyt, men jeg er faktisk redd for noen av dere.” Det er helt stille i kantinen og det eneste jeg hører er min egen pust og puls.

“Dere har mobbet meg i flere år fordi jeg er annerledes, fordi jeg lekte med jentene i klassen og fordi jeg er feminin. Dere har brukt ord som homse og jævla homo og hver gang jeg hører disse ordene stikker det i mangen min. For det er ikke ordet “homse” som gjør så vondt, det er at dere sier det for å såre meg”. Stemmen min knekker sammen og jeg begynner å gråte.

“Dere har spurt meg høyt foran flere i klassen “Joakim, du er vel homse er du ikke?” og noen ganger også faktisk vært truende mot meg. Stilt meg til veggs og vært ubehagelig mot meg, for å prøve å bevise at dere er bedre og større enn meg. Jeg er lei av å vite om skoledagen min skal bli bra eller dårlig.”

“For jeg kunne bare ønske jeg ble akseptert. At dere ikke brukte tiden på å se ned på meg, men heller prøvde å bli kjent med meg. Som den personen jeg er, ikke han gutten i klassen alle tror er homo. For ja, jeg tror faktisk jeg er homofil, men jeg er og har alltid vært Joakim.”

Det er helt stille i kantina, jeg ser på han ene i gjengen med tårer i øynene, går av scenen og setter meg på plassen min.

Læreren roper at det er klart for “elevenes tale”. Mats og Siri skal holde tale. Han jeg var mest “redd” for snur seg og ser meg inn i øynene. Han så på meg og ga meg et sleipt smil. Jeg ser han såvidt i øynene tilbake. Jeg puster dypt ut og innser at jeg ikke holdt talen min likevel. Det var bare en tanke. Mats og Siri går opp på scenen og holder talen. Jeg satt igjen med verdens største klump i halsen.

Nesten ti år etter så tenker jeg fortsatt på dette, at jeg aldri turte å holde talen og se han inn i øynene. Issam heter han. Jeg vet ikke hvor mye tid jeg har sett for meg dette øyeblikket i hodet mitt, om og om igjen når jeg sitter på bussen. Hvor mye jeg angrer på at jeg ikke bare reiste meg opp og holdt den talen. Jeg har formulert den så mange ganger i hodet mitt at jeg nå kan den utenatt.

Kroppen min skjelver og jeg har faktisk sittet her og grått når jeg skrev dette innlegget. Dette har jeg aldri delt før og jeg kjenner så godt nå på følelsen jeg satt med i kantina den dagen. Jeg tenkte på dette i går, på hvordan jeg hadde det på ungdomsskolen, etter å ha lest Gisle sin “Jævla Homo” kronikk på NRK. At jeg lenge la lokk på følelsene mine og tenkt at de ikke var så ille… For det var vel ikke så ille å bli kalt jævla homse og å bli definert som homo hele tiden. For jeg hadde det jo også veldig bra, en fin barndom, en utrolig støttende familie og mange flotte venner. Så jeg har tenkt ofte at jeg kan liksom ikke føle disse tankene fordi “homofile har det jo så bra i Norge nå, det har jo blitt så mye bedre”. At hvis jeg forteller dette så fremstår jeg som svak og sytete. Men i går klarte jeg bare ikke å slutte å tenke på det, jeg var egentlig mest lei meg, men så takknemlig for at noen tørr å snakke om det temaet. Det som stakk var å høre at “Jævla Homo” er et av de mest brukte skjellsordene i skolegården. Fortsatt. I 2017.

Så jeg vil bare avslutte med å gi en stor takk til Gisle, det høres så klisje ut, men i går fikk jeg øynene opp og var for første gang på lenge ærlig med meg selv om noe jeg egentlig har slitt med lenge. Usikkerheten jeg hadde på ungdomsskolen og hvor vondt det var å høre ordene “Jævla Homo”. Jeg heier på deg og jeg gleder meg masse til serien som kommer til høsten. Vi trenger rollemodeller som deg.

I dag er forresten kvinnedagen. Takk til alle kvinnene jeg kjenner. Ikke en eneste kvinne har hatt noe som helst problem med at jeg er skeiv. Jeg digger dere alle sammen.

https://www.facebook.com/NRKP3/videos/1933088726924423/

 
 

7 Days Challenge: Condom Challenge

Siste video i vår 7 Days Challenge, jeg håper dere har likt videoene. Mye tull, mye moro og mye failing, haha! Vi digger dere og er så takknemlig for alle fine meldinger vi får, dere er hele grunnen til at vi jobber så hardt med youtube kanalen vår. Masse klemmer og kjærlighet til dere! Om du enda ikke har abonnert på kanalen vår kan du gjøre det HER.