SWEATSHOP: Bak kamera, Episode 1

Da ungdommene landet i Phnom Penh var det rett på opptak, med engang de kom ut fra terminalen filmet vi. Første scene var igang, vi i produksjonsteamet var spente på å se hvordan kjemien mellom ungdommene ville være. Vi så nesten med engang vi filmet at denne gjengen passet perfekt sammen. Ludvig, Anniken og Frida er egentlig veldig forskjellige, men de har en god dynamikk og utfyller hverandre godt. Alle tre kler godt å være foran kamera og jeg elsker scenen med ungdommene når de er i bilen på vei til markedet. Denne scenen viser tydelig tre norske (uvitende) ungdommer som er nysgjerrig på å lære mer om tekstilindustrien og som blir kjent med et helt fremmed land. Utviklingen til alle tre ungdommene startet nettopp her!

Joakim Kleven

De visste ingenting om at de skulle på markedet. Scenen viser godt hvordan det ser ut i hovedstaden, det er trangt, overveldende mange mennesker, skittent og kaotisk. Bilscenen var vanskelig å filme (åtte personer i en liten stasjonsbil), men scenen på markedet var faktisk enda vanskeligere å filme. Siden dette er reality ber vi kun ungdommene gjøre noe på nytt hvis det er noen veldig viktige innklippsbilder vi trenger å få med på film, ellers skjer alt “live”. Ludvig, Anniken og Frida har selvfølgelig ikke fått noen replikker og manus, så dette er ordentlig REALITY hvis det var noen som lurte på det. Under ser dere en mobilsnutt Frida filmet på instagram fra første opptaksdag.

Selv om det var kaotisk å filme der gikk opptaket veldig fint. Etter at vi hadde vært på markedet dro vi på hotellet der vi bodde under innspillingsperioden. Der filmet vi de første intervjuene med Anniken, Ludvig og Frida. Jeg er personen de alltid snakker til, en stor del av min oppgave som regissør er å få god kjemi med de som er foran kamera. Det vil jeg tørre å påstå at jeg hadde og fortsatt har.

Joakim Kleven

Sjekk ut episode 1 HER hvis du enda ikke har sett serien. Lite visste ungdommene om hva som ventet de. Jeg kommer til å skrive om episodene framover og hvordan jeg selv opplevde turen selv, følg med videre på bloggen!

 

SWEATSHOP: Slik ble serien til!

Sommeren 2013 fikk jeg en mail fra produsenten Pål Karlsen om å være med ned til Kambodsja for å lage dokumentar om tekstilindustrien. Jeg kjente han godt fra før av siden vi har jobbet mye sammen før. Jeg syntes det hørtes ut som et spennende prosjekt, men jeg ante ikke hva jeg hadde takket ja til og hvor stort dette prosjektet kom til å bli.

Joakim Kleven Sweatshop

Vi var et ganske lite team bak serien. Det var meg og Pål Karlsen fra Hacienda Film, sammen med Anne Kari Garberg og Carin Leffler fra Framtiden i Våre Hender som jobbet med forarbeidet til serien. FIVH deltok hele veien med sitt nettverk og kompetanse. Aftenposten likte ideen og gjorde en produksjonsavtale med Hacienda Film, produsenten fra Aftenposten er Jonas Brenna. For å lage en slik serie er det viktig med mye research og forarbeid. Fra vårt første møte i september 2013 til vårt siste møte januar 2014 (rett før avreise) hadde vi bla. valgt ut deltagerne og film-fotograf, skrevet episode manus, filmet portrett intervjuene, fikset alt av vaksiner og visum. Vi hadde gjort alt mulig av forberedelser og 22. januar 2014 dro Pål, Anne Kari, Stig Inderbø (fotografen) og jeg til Kambodsja. Sweatshop “Dødsbillig Mote” var endelig igang!

Joakim Kleven Sweatshop

Etter et døgn med reise landet vi i Phnom Penh, vi dro rett på befaring og til de forskjellige opptaksstedene vi skulle filme. Vi kom to dager før ungdommene og de dagene var veldig verdifulle å ha, man kan gjøre så mye forberedelser man bare vil i Norge- men det er noe helt annet å faktisk være i Kambodsja. Vi ble kjent med guiden våres Oudom Tat og tekstilarbeiderne som er med i seiren, Sokthy og Nimol. Vi var også innom fabrikken der ungdommene jobbet i serien og på besøk der Sokthy bodde.

Joakim Kleven Sweatshop

Jeg hadde aldri vært i Kambodsja før (ikke Asia engang), så det var en helt ny opplevelse for meg. Det er tydelig at det er mye fattigdom i Phnom Penh, slitte hus og søppel overalt. Menneskene der var så utrolig imøtekommende og snille, barna var aldri redd for å ta kontakt med oss og selv om vi var på andre siden av jordkloden følte vi oss fort “hjemme”.

Jeg kommer til å skrive om prosessen det har vært å jobbe som regissør og klipper for sesong 1 av Sweatshop her på bloggen. Jeg kommer til å skrive om oppholdet, hva som har skjedd etter serien og hva som kommer til å skje videre. Følg med videre!

 

Snakk med fremmede?

Etter at jeg kom hjem fra Narvik har hverdagen gått i et (som vanlig). Jeg kom hjem torsdag kveld og dro tur/retur til Stockholm dagen etter. Jeg var i et møte i den svenske hovedstaden og dro rett på fest i Oslo samme kveld. Det burde jeg aldri ha gjort for var helt sjukt hangover dagen etterpå. Ellers har det gått i enda flere møter, jobbing og det å prøve å ha et sosial liv.

Joakim Kleven

På vei til byen i dag (for å ta vaksine før avreise til Kambodsja) ble jeg kjent med en veldig snill og hyggelig gammel mann som heter Geir. Det jeg syntes var så søtt med hele situasjonen var at han var så åpen og pratsom. Vi snakket om hvor han kom fra til hva han husket fra krigen. Etter at han gikk av bussen tok vi hverandre i hånda og ønsket hverandre en fin dag videre. Han gikk av bussen med et stort smil.

Hvorfor er ikke flere nordmenn som han? Hvorfor er det sånn at vi er så redde for å snakke med fremmede? Og har vi ungdommer noe å lære av de eldre, ser vi for mye ned på mobilen og glemmer at det virkelige liv skjer rett forran oss. Selvfølgelig oppfordrer jeg ikke barn til å være helt åpne med fremmede og si for eksempel hvor de bor. Men de fleste der ute er bare snille som hver og en har sin historie de kan fortelle. Føles samtalen naturlig, lytt og bli kjent med vedkommende. Kanskje du får deg en ny venn?

Nå skal jeg møte jenta mi Sophie, deretter skal jeg ut å spise sammen med noen venninner fra barneskolen. Hvem vet, kanskje jeg snakker med deg på bussen, haha!

 

Musikk som treffer meg rett inn i hjertet

American Beauty – Thomas Newman

american-beauty-movie-hd-wallpaper-1920x1080-4702

Er dette verdens vakreste melodi? I mine ører er den det! Jeg elsker virkelig American Beauty soundtracket, hele albumet av Thomas Newman er så inderlig vakkert. Hovedteamet (American Beauty sin kjenningsmelodi) får meg alltid veldig emosjonell, det er noe med denne melodien som treffer meg hver gang. Jeg gråter ofte av den, det kan skje når jeg er på mitt svakeste eller mitt mest lykkeligste. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye denne melodien betyr for meg. Jeg føler på mange måter at dette er min melodi og den skal spilles i begravelsen min når jeg engang dør. Veldig dramatisk, men så mye betyr den for meg.

Susanne Sundfør – The Silicone Veil

Susanne Sundfør

For en fryktelig låt dette er. Teksten altså, den er så forferdelig vond. Jeg føler hver settning stikke igjennom hele kroppen min. Dette er så fantastisk grusomt! Dette er ikke pop, det er kunst. Jeg elsker Susanne Sundfør, for en stemme og for en artist. Jeg blir så inspirert av denne låta, kan ha den på reapet i flere timer. Elsker hvor godt hun formidler teksten og hvor velkomponert låten er. For et talent!!

 

“Kj√¶rligheten varer evig”

I skrivende stund ser jeg ut mot byen. Fra Industriveien 3. Bestefar må ha en av de beste utsiktene mot Narvik sentrum. Jeg føler på mange måter at jeg er midt i byen, uten å være det. Snart skal jeg hjem igjen til Oslo, på de få dagene jeg har vært her har jeg sett mye av Narvik. I går dro vi blant annet på tur til Vannspruten (eller hva det kalles) og tok utsiktsbilder av hele byen. Vi var også på tur nede ved småbåthavna i Vassvik og elvedalen i Taraldsvik.

Joakim Kleven Tone Kleven

Jeg ser utover Narvik, det er en liten by, men en fin by. Ved siden av meg ligger dagens papirutgave av Fremover, det minner meg om alle morningene jeg satt i suta med bestefar og bestemor. Jeg så på barne-tv, mens besteforeldrene mine løste kryssord. På hver sin godstol satt de, mens jeg og broren min satt i midten, på sofaen. Akkurat nå sitter jeg der bestemor alltid pleide å sitte. Jeg kjenner jeg savner henne nå. Hun var så utrolig glad i meg og broren min og var så flink til å ta vare på alle minnene. Hun har laget hundre fotoalbum og har et helt skap av VHS kassetter fra da vi var små. Hun pleide å kjøpe julegaver til oss et og et halvt år i forveien (alltid på salg). Vi fikk til og med samme genser to år på rad engang. Hun husket ikke alltid hva hun hadde kjøpt inn tidligere, men nok gaver og kjærlighet fikk vi alltid. Hun var alltid der for oss, alltid like blid og snill, selv om hun var mye syk. Hun fikk dessverre aldri vite at jeg er homofil, men jeg vet at hun aldri ville hatt noe problem med det. Tvert imot, hun elsket oss betingelsesløst.

Harstad Narvik

Før vi drar skal vi besøke Bestemor, som vi alltid kalte Mimmi. Jeg vet at Bestefar drar ofte til graven hennes, han savner henne mye fortsatt. Derfor er det ekstra sterkt å se hva som står på graven hennes – ”Kjærligheten varer evig”.

Joakim Kleven Narvik 2015

Jeg trengte å komme tilbake til Narvik, det gjorde godt. På gjensyn store lille Narvik. Her er en video av Narvik jeg lagde sommeren 2011, gjerne sjekk den ut!

 

Avlogget

Joakim Kleven

Vi ungdommer i dag opplever mye prestasjonspress, og det at vi alltid skal være pålogget hele tiden er et av de. Vi er alltid tilgjengelig, om det er på messenger, snapchat, instagram, facebook, eller på en av de andre hundre appene vi har på mobilen. Hvor mye tid vi bruker på det hver eneste dag er skummelt å tenke på. Automatisk når du kjeder deg tar du opp mobilen og refresher appen du nettopp var på, hvorfor gjør vi det? Klarer vi ikke å “kjede oss” lengre? Klarer vi ikke å ha det stille rundt oss i to sekunder? Og hva er det vi egentlig sitter igjen med iløpet dagen? At en random fyr du har møtt på en fest nettopp gikk tur med bikkja si eller at Kylie Jenner har fått enda litt større lepper? Enten man er den som deler eller den som ser på, ingen av oss er vel egentlig tilstede?

Enda verre å tenke på er hvis du er i en samtale med et annet menneske, hvem er du mest opptatt av: personen som sitter rett foran deg eller personen du snakker med på meldinger? Jeg har følt litt på det de siste dagene jeg har vært her i Narvik. Jeg kan ha en samtale med bestefaren min som jeg ikke har sett på snart to år, men likevel når det kommer en melding på messenger faller jeg ut av samtalen. Jeg må jo svare på meldingen. Jeg mumler tilbake og later som jeg følger med, men jeg gjør jo egentlig ikke det. Nå skal det sies at ikke alt bestefar sier er like interessant, men jeg skammer meg over at jeg kan miste fokus så lett. Vi er så avhengig av å dokumentere livet vårt til andre at vi glemmer å leve det med de som faktisk er tilstede. Jeg er jo faen meg blogger, det å dokumentere livet mitt er endel av jobben min. Jeg kommer aldri til å klare å gi helt slipp på det, men jeg skal lære meg å logge av oftere. Jeg må ikke svare med en gang på den meldingen jeg nettopp fikk, og jeg trenger ikke å ta med meg mobilen min overalt. Jeg har vært flink til det i dag, så godt jeg klarer. Jeg har vært over hele Narvik, knipset bilder og vært med familien min. Kanskje jeg har gått glipp av en morsom video på facebook, men det overlever jeg ganske fint.

Jeg skal nå inn i stua igjen og mimre med bestefar, jeg elsker å høre om oppveksten hans og livet før og etter min tid. Han har ikke så mange igjen, jeg vet han syntes det er godt å ha besøk. Vi tror kanskje tiden er evig noen ganger, men det er den ikke.

Joakim Kleven
 

Lille store Narvik

Da var man her igjen, Narvik, mitt andre hjem. Mamma er født og oppvokst her så sammen med henne har jeg og broren min vært her ofte gjennom hele oppveksten min. Det er godt å være tilbake. Denne byen som engang virket så stor har blitt så liten. Narvik føles bare mindre og mindre for hvert år. Eller har føttene mine blitt lengre og skrittene enda lengre?

Joakim Kleven

Jeg husker så godt hvor langt jeg syntes det var å gå fra Amfi til Storsenteret. Det som nå føles ut som fire skritt å gå. Alt i Narvik ligger bare fire skritt unna, gjør det ikke? Eller den gangen Amfi senteret ikke engang fantes. Hva gjorde vi da? Nei vi lekte jo, overalt! Løp rundt Haikjeften og Nåla, lekte masse i bakgården i Industriveien 3, kjøpte mat på Arilds Grillbar og var timevis på bokhandler Jacobsens lekebutikk i Frydelundsgata.

Narvik

Narvik er en liten by, men det er nettopp det som gjør Narvik så sjarmerende. Alle de snøfulle juledagene, alle de varme sommerdagene (man husker jo ikke regndagene når man er liten), jeg har så mange gode minner her. Store deler av barndommen min skjedde jo nettopp i Narvik (og på hytta vår ved Evenes).

Joakim Kleven Narvik

Jeg er heldig som har en bestefar som bor her selv om bestemor er borte. Jeg er ikke så flink til å dra på besøk som jeg pleide, men det er godt å vite at jeg alltid har et sted jeg kan dra til. Når jeg bare vil koble ut og slappe helt av. For det er akkurat det jeg gjør nå, jeg slapper av… Og det føles godt.

 

Cir. Cuz “Diva”

Dette er nok en video jeg har klippet for regissøren Frederic Esnault. Denne klippet jeg i slutten av 2011 og siden den gang har den fått over 800.000 visninger på youtube! Det ekke verst! Syntes selv videoen kunne vært gjennomført litt bedre, men alt i alt funker den godt til låta. Hva syntes du?

Slikt ser klippeprogrammet mitt ut etter at jeg har klippet en slik musikkvideo, det er utrolig mye arbeid bak å sette sammen en film, dette er “barnemat” i forhold til ting jeg har klippet før! Nettserien “Sweatshop” som jeg hadde regi og klipp på, hadde over et døgn med materialet- altså 24 timer med opptak!

Cir Cuz Diva
 

In bed with junk and netflix

Joakim Kleven

Klokken er 14:32, jeg ligger FORTSATT i sengen!… Jeg klager ikke, jeg elsker det! Endelig en lørdag jeg bare skal ta det helt med ro. Eneste planen jeg har i dag er å møte kusina mi Susanne sammen med broren min- det blir koselig.

Joakim Kleven Sophie Elise

I går var jeg ute med Sophie Elise, jeg elsker virkelig denne jenta! Vi snakker om absolutt alt og hun har blitt en av mine nærmeste. Vi skal prøve å lage noen videoblogger sammen snart, det kommer til å bli veldig morsomt!

Joakim Kleven

I kveld skal jeg bare se på American Horror Story og spise masse godteri. Jeg er helt hekta på AHS, er på sesong 4. En av de beste seriene jeg har sett!

 

Hjelp oss lage Sweatshop Sesong 2!

Jeg og teamet mitt er igang med å lage Sweatshop Sesong 2, men for å klare å lage serien trenger vi din hjelp! Tekstilarbeidere verden rundt fortjener en lønn å leve av, i sesong 2 er vi på jakt etter levelønnen!

Joakim Kleven Anniken Jørgensen Annijor Frida Ottesen Sweatshop

Send kodeord SWEATSHOP til 2300! Og støtt oss med 100 kroner!

Les mer om sesong 2 og Kickstarter kampanjen våres HER!!